Matindustrien mindre konjunkturfølsom

Mens mye industri sliter, og oljenæringen opplever at bremsene er satt på, er matindustrien mindre følsom for svingninger i konjunkturene.

Produksjon på meieri

-Både i Norge og ellers i Europa, hvor finanskrisen har slått langt hardere inn, er konsekvensene av en lavkonjunktur mindre dramatiske for mat- og drikkeindustrien enn annen type industri. Samtidig har denne industrien en utjevnende effekt på næringslivet for øvrig. Dette er fordi mat- og drikkeindustrien representerer 20 prosent av verdiskapningen i den landbaserte industrien. Dermed blir den en støtdemper for norsk næringsliv, sier direktør for nærings- og matpolitikk i NHO, Gaute Lenvik.

Verdiskapningen i norsk landbasert industri i 2014 var 209 milliarder kroner, hvor matindustriens bidrag utgjør snaut 42 milliarder kroner. Matindustrien sysselsetter samtidig nesten 50 000 personer. I en rapport (Mat og industri 2015) som NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) offentliggjorde tidligere i år, slås det fast at verdiskapningen i matindustrien har vært sterkere enn verdiskapningen i øvrig industri de siste årene – særlig etter finanskrisen i 2008. Fra 2013 til 2014 økte verdiskapningen i matindustrien med 11 prosent mot 6,3 prosent for den øvrige industrien.

TINE har investert milliarder
Meierivarer stod i 2014 for 12 prosent av matindustriens produksjonsverdi. Bruttoinvesteringene i norsk landbasert industri var på 20 milliarder kroner i 2014. Investeringene til matindustrien stod for 6,4 milliarder – altså rundt 30 prosent av de totale investeringene. TINE er blant de mat- og næringsmiddelprodusentene som har gjennomført tunge investeringer de siste årene. I årene 2009-2013 ble det investert 4 milliarder kroner i egne produksjonsanlegg.

-Dette har gitt grunnlag for effektivisering, bedre produktkvalitet og vekstgrunnlag for eksisterende og nye produkter, sier konserndirektør økonomi og finans i TINE, Jørn Spakrud.

Nylig vedtok også styret i TINE planene for å bygge et nytt meieri i Bergen.

-Vi investerer i takt med behovene i markedet og for å sikre at vi kontinuerlig forbedrer vår egen konkurransekraft, sier Spakrud.

Han peker også på at det ligger en langsiktig strategi bak de investeringen TINE gjør.

-Det perspektivet handler også om at industrien vår er avhengig av en viss kontinuitet med hensyn til nærings- og landbrukspolitiske rammebetingelser, understreker Spakrud.

-Redusert «Harry-handel»
Sjefsøkonom i Eika-gruppen, Jan Ludvig Andreassen, peker på flere faktorer som spiller inn når matproduksjon står sterkere enn mye annen næring i nedgangstider.

-De fleste matvarer er relativt lite følsomme for konjunkturer, selv om fremveksten av gourmetmat har endret noe på dette. Et annet argument er valuta. I dårlige tider for AS Norge faller kronekursen. Det bidrar til å redusere «Harry-handel» og antall utlandsferier, sier Andreassen som også trekker fram tollbeskyttelsen som en faktor.

Lenvik i NHO mener tollbeskyttelsen ikke er en hovedårsak.

-Dette fordi norsk mat- og drikkeindustri ikke er alene om å bekrefte bildet av en mindre konjunkturutsatt industri. Bildet er det samme også ellers i Europa (se tall fra Eurostat), sier han.

Lenvik peker på at i nedgangstider endrer folk forbruksmønsteret sitt – noe som kan styrke detaljhandelen og matindustrien totalt sett.

-Folk kutter gjerne ut reiser og restaurantbesøk og lager mer mat hjemme, sier han.

Den årlige andelen av husholdningsforbruket som går til mat- og alkoholfri drikke har ellers ligget relativt stabilt på mellom 11 og 12 prosent de siste årene.