Nord-Norge kan bli klimamodell for norsk melkeproduksjon

Nord-Norge kan bli klimamodell for norsk melkeproduksjon

-Nærhet til havet, topografi og lyse somre kan gjøre Nord-Norge til en spydspiss i arbeidet med å skape framtidens klimaeffektive melkeproduksjon, sier professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Harald Volden.

Han peker på at alger fra havet vil kunne erstatte mye av det importerte og langveisfarende kraftfôret som brukes på norske gårder i dag.

-Det kan ta 10-20 år, men mulighetene er store, selv om det er utfordringer knyttet til volum og kvalitet, sier Volden.

Han står bak over 300 artikler knyttet til ernæringsfysiologi hos drøvtyggere, fôring av melkekuer og bærekraftig matproduksjon. Ved siden av forskningen er Volden også fagsjef i TINE Rådgivning. Han brenner for å finne gode løsninger på de klimautfordringene landbruket står overfor, og mener Nord-Norge har mange spennende muligheter.

Godt lys gir næringsrikt fôr
At turistene setter pris på midnattssola og de lange lyse dagene, er godt kjent. At også gresset trives ekstra godt i nord, er det kanskje færre som vet.

-Det har blant annet vært forsket på kvaliteten på gress, og i Nord-Norge gir de lyse somrene næringsrikt gress med høyt sukkerinnhold. Dette gjør gresset til prima fôr for dyra, sier Volden.

Framtidsfjøs med solenergi og metanfangst
Framtidens fjøs vil være enda mer energieffektive enn dag og egenprodusert energi vil være viktig. Et bidrag her kan være solpaneler, tror Volden.

-Solenergi i Nord-Norge har et større potensial enn det mange tror, sier han.

Kjølig vær gjør solcellepanelene langt mer effektive enn når de brukes i varmere strøk. Lavere temperaturer gjør at driftstemperaturen på solcellepanelet holder seg lav. Det reduserer slitasjen og varmetapet – og solcellepanelene utnytter mer av energien til å utvinne strøm. Også inni fjøset vil det også skje store endringer i framtiden. Nemlig metanfangst og utnyttelse av kumøkk til energiproduksjon.

Fra metangass til CO2
Gjennom fordøyelsen til kua, produseres metangass. 80 prosent gulper kua opp som rap. 15 prosent ligger i kumøkka – og 5 prosent kommer ut som tarmgass. Men i framtiden trenger ikke ku-rap å være en like stor klimautfordring som i dag, mener Volden.Internasjonalt foregår det mye spennende forskning på metanfangst i fjøs.

-Allerede i dag er det bygd anlegg der biofiltre omdanner metangass til CO2. CO2 er også en klimagass, men den er 25 ganger mindre klimaskadelig enn metan, sier Volden.

Dagens biofiltre er relativt omfangsrike og dyre, men dette kan i løpet av få år endre seg.

-Og så ligger det et stort potensiale i å bruke kumøkk for å produsere energi. I framtiden vil stadig flere av oss fylle kumøkk på tanken. Det er jeg overbevist om, sier Volden.

Avstand mellom gårdene skaper friske dyr
Et annet forhold Volden peker på er at siden det er større avstander mellom gårdene i nord, er dyrene mindre utsatt for smittsomme sykdommer. Dette bekreftes langt på vei av det kartleggingsarbeidet som er gjort, påpeker han.

-Syke dyr trenger mer energi og spiser mer fôr og produserer mer metan enn friske dyr. God dyrehelse er derfor et godt klimatiltak, avrunder Volden.