I fjøset

Dyrevelferd i Norge

Norske bønder prioriterer dyrenes velferd høyt. Fordi dyr er mer produktive når de har det godt, og friske dyr og et sunt dyrehold betyr råvarer som har vært godt behandlet - og som smaker enda bedre.

OM KUA

 

KOMBIKUA

Norsk rødt fe - eller kombikua, er kanskje en av verdens beste og mest klimavennlige kuer. I mange land avles kyrne frem for å produsere mest mulig melk eller for å bli til mest mulig kjøtt. Den norske kombikua har derimot spesialisert seg på å produsere begge deler. 

 Den norske kombikua er en av verdens beste og mest klimavennlige kuer

Film - Heia norsk landbruk

Gla’melding fra oss som lager maten din: Selv om matproduksjonen har økt, er klimautslippene fra norsk landbruk redusert med over fem prosent siden 1990. Til sammenlikning har andre C02-kilder økt utslippene sine kraftig i samme tidsrom.

Se filmen her


SLIK LEVER KUA


 

I FJØSET

  • Halvparten av norske melkekyr bor i LØSDRIFTFJØS. De går fritt rundt, spiser når de vil og finner seg en bås å ligge i.
  • Kuene ligger 12-14 timer hvert døgn.
  • I alle båser skal det være madrasser eller annet mykt underlag.
  • I BÅSFJØS har hver ku sin faste bås der de bor hele vinteren.
  • Alle kyr skal være ute minimum 8 uker hver sommer.

I løsdriftfjøs bestemmer kua selv

Her kan du lese mer om forskjellen på løsdriftfjøs og båsfjøs

FÔR

  • Det mest vanlige fôret er gress.
  • Om sommeren spiser kuene gress på beite.
  • Om vinteren får de gress som har vært lagret i silo eller rundballer. Dette kalles kalles surfôr.
  • Alle byggesteiner kyrne trenger - energi, proteiner, mineraler og vitaminer - får de gjennom maten.
  • For å dekke næringsbehovet får kuene også kraftfôr laget av korn. Dette inneholder mineraler og vitaminer. 
  • Vann får kuene gjennom drikkekar i fjøset. Ei melkeku drikker opp til 100 liter vann om dagen.

Kuer spiser i tilsammen fem-seks timer hver dag

 


SLIK PRODUSERER KUA MELK


 

Kua er drøvtygger. Det betyr at den xxxxx

XXXX

 

 

MELKING

OM GEITA

I FJØSET

  • Alle melkegeiter bor i løsdriftfjøs. Der går de fritt rundt, spiser når de vil og legger seg når de vil.
  • Geiter ligger 12-14 timer hvert døgn.
  • Om sommeren er geitene på beite, ofte på fjellet.

I løsdriftfjøs bestemmer geita selv

 

 

FÔR

  • Det mest vanlige fôret er gress.
  • Om sommeren spiser geitene gress på beite.
  • Om vinteren får de gress som har vært lagret i silo eller rundballer. Dette kalles kalles surfôr.
  • Alle byggesteiner dyrene trenger - energi, proteiner, mineraler og vitaminer - får de gjennom maten.
  • For å dekke næringsbehovet får melkegeitene også kraftfôr laget av korn. Dette inneholder mineraler og vitaminer. 
  • Ei melkegeit drikker opp til 6 liter vann om dagen.  


DYREVELFERDSLOVEN

Visste du at dyrene har sin egen lov om velferd? Den tar utgangspunkt i det enkelte dyr og sier noe om hvordan dyret opplever en situasjon, eller hvordan det trives.

God dyrevelferd betyr at det er samsvar mellom dyrets behov og det dyret opplever i sitt daglige miljø.

Norge fikk sin første dyrevernlov i 1935. Siden den gang har loven blitt revidert flere ganger. I 2010 kom den nye, styrkede Lov om dyrevelferd. 

Bondens ansvar

  • TINE stiller krav til bøndene om at dyrevelferdsloven skal følges
  • Det er bondens ansvar å sørge for at dette skjer
  • TINE har systemer for å hjelpe bøndene når og der det trengs

TINE har en veiledende og kontrollerende rolle, og er blant annet på fjøsbesøk en gang i året.

1. DYR SKAL HA DET GODT

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Det skal tas hensyn til dyrs naturlige behov.

Loven stiller også krav om at:

  • Dyr skal ivaretas av tilstrekkelig og faglig kompetent personell.
  • Alle har plikt til å varsle Mattilsynet eller politiet dersom man har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell.

2. DYR SKAL VÆRE FRISKE

Dyr som er syke har det vondt. De spiser lite, vokser lite og produserer mindre.

Ingen har et sterkere ønske om friske dyr enn bonden selv. Ikke bare fordi friske dyr produserer mer mat, men også fordi bøndene har en stor omsorg for dyra sine. I Norge ønsker vi at dyrene skal ha det godt, og at bøndene skal tjene penger på å produsere mat. Det er derfor viktig:

  • å forebygge sykdom ved å ha et godt miljø i fjøset
  • å sørge for godt stell
  • å fôre riktig
  • å unngå at smittestoffer kommer inn i besetningen

3. DYR SKAL RESPEKTERES

Dyr skal behandles forsvarlig og med respekt.

Veterinærmyndighetene i Mattilsynet forvalter og fører tilsyn med dyrevernloven, men dyrs velferd er først og fremst dyreeiers ansvar.

Mer konkret regelverk for hver enkelt dyreart er hjemlet i de ulike forskriftene som er knyttet til loven.

 


TINE stiller høye krav til melkekvalitet

TINE Rådgiving jobber med forskning og rådgiving som fremmer dyras helse og velferd.

  • Våre 250 husdyrrådgivere besøker gårdene minst en gang årlig.
  • De veileder om melkekvalitet, fôring og dyrehelse.
  • Melkeprodusenten får betalt etter kvaliteten på den melken som leveres.
  • Dersom kvaliteten ikke tilfredsstiller TINEs krav, slutter vi å hente melk på gården.

Hovedansvaret for dyrestell og å oppfylle de offentlige kravene om hold av dyr, ligger hos den enkelte bonde. TINE har egne beredskapsplaner for eventuelle dyrevernsaker.