Dyrhold med omsorg på Hørsand gård, Løten, Hedmark, foto: Geir Anders Rybakken Ørslien kilde:

Dyrevelferd

Norske bønder setter dyrenes velferd høyt. Friske dyr er fornøyde dyr. Et sunt dyrehold gir en verdi i selv fordi dyrene har det godt. Et dyrehold med omsorg gir norske forbrukere gode og smakfulle råvarer av høy kvalitet.


Visste du at dyrene har sin egen lov om velferd?

Norge fikk sin første dyrevernlov i 1935. Siden den gang har loven blitt revidert flere ganger. I 2010 kom den nye, styrkede Lov om dyrevelferd.

God dyrevelferd betyr at det er samsvar mellom dyrets behov og det dyret opplever i sitt daglige miljø.

Dyrevelferdsloven tar utgangspunkt i det enkelte dyr og sier noe om hvordan dyret opplever en situasjon, eller hvordan det trives:

1. DYR SKAL HA DET GODT

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Det skal tas hensyn til dyrs naturlige behov.

Loven stiller også krav om at:

  • Dyr skal ivaretas av tilstrekkelig og faglig kompetent personell.
  • Alle har plikt til å varsle Mattilsynet eller politiet dersom man har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell.

2. DYR SKAL VÆRE FRISKE

Dyr som er syke har det vondt. De spiser lite, vokser lite og produserer mindre.

Ingen har et sterkere ønske om friske dyr enn bonden selv. Ikke bare fordi friske dyr produserer mer mat, men også fordi bøndene har en stor omsorg for dyra sine. I Norge ønsker vi at dyrene skal ha det godt, og at bøndene skal tjene penger på å produsere mat. Det er derfor viktig:

  • å forebygge sykdom ved å ha et godt miljø i fjøset
  • å sørge for godt stell
  • å fôre riktig
  • å unngå at smittestoffer kommer inn i besetningen

3. DYR SKAL RESPEKTERES

Dyr skal behandles forsvarlig og med respekt.

Veterinærmyndighetene i Mattilsynet forvalter og fører tilsyn med dyrevernloven, men dyrs velferd er først og fremst dyreeiers ansvar.

 

Mer konkret regelverk for hver enkelt dyreart er hjemlet i de ulike forskriftene som er knyttet til loven

FAKTA OM NORSKE KUER

1. Det finnes ca 230 000 kuer i Norge, de fleste av rasen Norsk Rødt Fe.

2. Ved fødselen veier en kalv omtrent 40 kg.

3. Kalven får melk til den er to-tre måneder gammel.

4. Fra kalven er et halvt år gammel kalles den kvige eller oksekalv. Når kviga er rundt to år gammel og har født sin første kalv, begynner den å produsere melk. Senere får kua en kalv i året gjennom hele livet.

5. Kuer produserer mer melk enn kalven klarer å drikke, og derfor kan mellk brukes til matproduksjon.

6. Ei ku produserer ca 8000 liter melk i året.

 

Les mer om hvordan kuene har det og vårt arbeid for bærekraftig melkeproduksjon

SLIK LEVER KUA

  • Halvparten av norske melkekyr bor i løsdriftfjøs. De går fritt rundt, spiser når de vil og finner seg en bås å ligge i.
  • Kuene ligger 12-14 timer hvert døgn.
  • I alle båser skal det være madrasser eller annet mykt underlag.
  • I båsfjøs har hver ku sin faste bås.
  • Alle kyr skal være ute minimum åtte uker hver sommer.

 

I løsdriftfjøs går kuene fritt rundt, spiser når de vil og melkes når de trenger det

 

 

DETTE SPISER KUA

  • Det mest vanlige fôret er gress.
  • Om sommeren spiser kuene gress på beite.
  • Om vinteren får de gress som har vært lagret i silo eller rundballer (surfôr).
  • For å dekke næringsbehovet får kuene også kraftfôr laget av korn. Dette inneholder mineraler og vitaminer. 
  • Alle byggesteiner kyrne trenger - energi, proteiner, mineraler og vitaminer - får de gjennom maten.
  • Vann får kuene gjennom drikkekar i fjøset. Ei melkeku drikker opp til 100 liter vann om dagen.

Kuer spiser i tilsammen fem-seks timer hver dag

 

MELKING

Pasteurisering

  • All melk som selges i norske butikker er pasteurisert; det vi si varmebehandlet til minimum 72 °C i 15 sekunder. 
  • Formålet med pasteurisering er å hindre at bakterier overføres til mennesker via melk.
  • Pasteurisering øker også holdbarheten og sikrer trygg melk selv om den må transporteres langt.

 

 

 

Her kan du lese mer om pasteurisering

OM GEITA

SLIK LEVER GEITA

  • Alle melkegeiter bor i løsdriftfjøs. Der går de fritt rundt, spiser når de vil og legger seg når de vil.
  • Geiter ligger 12-14 timer hvert døgn.
  • Om sommeren er geitene på beite, ofte på fjellet.

I løsdriftfjøs bestemmer geita selv

 

 

DETTE SPISER GEITA

  • Det mest vanlige fôret er gress.
  • Om sommeren spiser geitene gress på beite.
  • Om vinteren får de gress som har vært lagret i silo eller rundballer. Dette kalles kalles surfôr.
  • Alle byggesteiner dyrene trenger - energi, proteiner, mineraler og vitaminer - får de gjennom maten.
  • For å dekke næringsbehovet får melkegeitene også kraftfôr laget av korn. Dette inneholder mineraler og vitaminer. 
  • Ei melkegeit drikker opp til 6 liter vann om dagen.