Sør Lyngdal

Gourmet-gress til norske kuer

Det er med kuer som oss mennesker: feil diett, altså gress med feil kvalitet, påvirker fordøyelsen og helsetilstanden.

Gress er ikke gress. Kuer blir nemlig «gæren i magen» av å spise dårlig gress. Og sammen med TINE skal nå forskere på Ås finne ut hva slags gress norske kuer tåler best.

Været kan ødelegge

Liv Torunn Mydland er forsker ved forskningssenteret Foods of Norway på Ås, et forskningssenter som samarbeider med TINE og andre næringsaktører. Hun forsker på løsninger for å kunne gi norske kuer høykvalitetsgress – når som helst. For det er ikke gitt at naturen sørger for kvalitetsleveranser til enhver tid.

- Vi har jo mye vær i Norge, humrer Mydland. - Og det er slett ikke sikkert bonden kommer seg ut på jordet og får slått gresset når det er mest ideelt å slå. Spesielt på Vestlandet kan regnvær føre til at gresset blir høstet for sent, sier hun.

For mye fiber

Gress som er høstet for sent, inneholder mye fiber. Det er ikke bra for kua.

- Kua har en vom på 100 liter, med masse bakterier som bryter ned gresset. Men hvis det er for mye fiber i gresset blir det ufordøyelig i kuvomma. Hvis ufordøyd gress blir liggende for lenge i vomma, spiser ikke kua nok. Det påvirker helse og produksjon, som igjen påvirker miljøet - fordi kua skiter mer, forklarer Mydland.

Tester ulike typer gress

Sammen med TINE skal Mydland og andre forskere ved Foods of Norway teste hvordan norske kuer fordøyer gress av ulike typer kvalitet. Målet er å finne frem til det gresset som er best for kuas fordøyelse. Altså å øke fordøyeligheten til fôr som i utgangspunktet ikke er optimalt.

- Sammen med TINE har vi et prosjekt der vi sanker inn gressfôr av ulik kvalitet fra hele landet. Så legger vi gressprøver inn i vomma på kua for å teste fordøyeligheten. Vi får en veldig detaljert analyse av det fôret kua ikke klarer å fordøye. Deretter ser vi hvilke enzymer som bryter dette fôret ned, sier Mydland.

Tanken er å tilsette enzymer enten i gresset eller i kuas øvrige fôr, slik at disse enzymene hjelper til med å bryte ned gresset i kuas vom.

Mindre kraftfor

Hele målsettingen med forskningsprosjektet er å kunne øke bruken av gress i den norske kuas diett.

- Vi vil gjerne øke bruken av gress, og redusere bruken av kraftfôr. Kraftfôr er laget av ingredienser som mennesker og andre dyr kan spise. Vi har masse gress i Norge, og potensial til å lage enda mer, sier Mydland.


Miljøeffekt

Harald Volden er fag- og systemsjef i TINE, og professor ved NMBU. Han forteller at TINE deltar i dette arbeidet sammen med Foods of Norway for å kunne gi bedre råd til bonden og bidra til bedre dyrehelse, men også for å redusere klimagassutslippene fra norsk melkeproduksjon.

- Fra 1990 til i dag har vi hatt en nedgang på 20 prosent i klimagassutslippene. Men vi slår oss ikke til ro med det. Vi vet at spesifikke typer fôr reduserer klimagassutslipp. God helse reduserer også klimautslippene, forklarer Harald Volden.

 

Foods of Norway

  • Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) ved Norges Miljø- og Biovitenskaplige Universitet (NMBU)
  • Jobber med å skape nytt, proteinrikt fôr gjennom fornybare naturressurser og ny teknologi.
  • En del av SFI-ordningen, som skal styrke innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom FoU-aktive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer.
  • Har 18 samarbeidspartnere innenfor forskning og næring. Tine er en av disse partnerne.
  • Finansiert av Forskningsrådet, NMBU og samarbeidsaktørene
  • Offisielt åpnet 1. september 2015
  • Består av om lag 30 forskere
  • Ledes av professor Margareth Øverland