Jente hører på musikk, foto: iStock

Musikk under trening - venn eller fiende?

Mange er avhengige av å høre på musikk når de trener, og det er ikke uten grunn! Musikk kan faktisk øke ytelsen, men pass på – det kan også gjøre skade.

Musikkevolusjonen

Menneskets bruk av musikk har blitt sporet tilbake mange tusen år, og det har vist seg at musikk har vært en del av menneskets eksistens og begivenheter siden arten vår kunne gå på to ben. Musikk har vært viktig for både utvikling, læring og sosiale samhold, og ble brukt for å skape stemning og samhold i samfunnene. Evolusjonelt sett har derfor musikk blitt noe som kan framprovosere følelser, og det avhengig av musikkens stemning, tempo og volum.

Et prestasjonsøkende dop

Når det kommer til bruk av musikk under trening, har mange studier kunnet påvise at særlig høytempo-sanger, samt volum, kan påvirke ytelse positivt. Musikk har også blitt ansett som et dop for enkelte atleter, nettopp fordi det kan øke prestasjonen med opp til 15 prosent!

Bruken av musikk under trening har blitt ansett som avhengighetsdannende. Når vi prosesserer musikk vi liker responderer hjernen med å aktivere et "feel-good-hormon" kalt dopamin. Dette stoffet regnes som en del av kroppens belønnelsessytem.

Naturlandskap

Mer motivasjon av kjente rytmer

På bakgrunn av denne reaksjonen kan man forstå hvorfor det særlig er musikken du kjenner og liker, som du bli mest motivert av under trening. Sanger med likhet i rytme og tempo til typen trening du driver er også viktig for oss når vi er i aktivitet. Dette kan vi kjenne igjen i andre aktiviteter som dansing - vi liker gjentakende rytme som vi kan bevege oss til. Å kjenne til musikken vi lytter til under trening er for mange viktig fordi vi liker og er komfortable med det vi kan forvente, og kjenner til fra før. Dette er spesielt viktig i situasjoner hvor kroppen er under stress (positivt stress i treningens forstand).

Fjerner distraksjoner

En annen grunn til at musikk hjelper på prestasjon kan særlig relateres til de som trener inne. Trening krever ofte konsentrasjon, og pesing, prating og bevegelse fra andre på senteret kan derfor virke distraherende. Mange som trener på sentre leter derfor etter stimuli som kan fjerne distraksjoner i miljøet rundt. Musikk stenger verden ute og lar deg konsentrere deg om det du selv skal gjøre.

Den ultimate treningsmusikken

Fortvil ikke! Sammen med Spotify har Dr. Costas Karageorghis, forsker og forfatter av boken Inside Sport Psychology, analysert intet mindre enn 6,7 millioner spillelister for å sette sammen den ultimate treningsspillelisten. Listen er basert på både popularitet, BPM (beats-per-minutes/tempo) og andre vitenskapelige prinsipp som er ment til å motivere lytteren.

Havn i sonen

De fleste mener nok at valget av treningsmusikk er nokså individuelt, men Karageorghis mener at på et tidspunkt vil vitenskapelige prinsipp overgå de personlige. Han mener at med den rette sammensatte listen vil utøveren havne i en tilstand av flow - den ultimate motivasjonstilstanden. Listen er bygget opp med oppvarmingssanger, høypulssanger med økende intensitet, deretter musikk passende til styrketrening og cool-down musikk avslutningsvis.

Illustrasjon øregangen

Vær forsiktig!

Det er kjent at menneskeøret kan skades av høy musikk. Både ørepropper og øreklokker kan skade hørselen. Dette er fordi lydimpulsene blir konsentrert inn mot øregangen. Disse miljøskadene er uhelbredelige og kan lede til permanente skader på det indre øret og sneglehuset (eksempelvis tinnitus). Ved anstrengelse, slik som trening, vil blodårene i øret utvide seg og musikkens lydimpulser vil da være mer skadelig på øret enn til vanlig.

Ta forhåndsreglene

Det er for øvrig forskjeller fra type musikk og hvor mange desibel lyden holder. Typisk ”treningsmusikk” har ofte den mest skadelige frekvensen. Skru derfor ned lyden til maksimum 60% av enhetens kapasitet eller bruk ørepropper/klokker som demper støy fra utsiden så du ikke trenger å ha så høyt volum. Dersom du er avhengig av å ha på høy musikk når du trener, pass på å la ørene dine få godt med hvile i etterkant, og ikke spill musikk i mer enn 60 minutter av gangen.

Kilder:

  • Costas Karageorghis & Peter Terry. (2010). Inside Sport Psychology.
  • Salimpoor et. al. (2011). Anatomically distinct dopamine release during anticipation and experience of peak emotion to music. Nature Neuroscience vol. 14.