Hvor gammelt kan et menneske egentlig bli?
Velg din favorittavis
*valgfri avis digitalt i 1 mnd. for 1 kr
- du får i tillegg 24 magasiner på kjøpet

I 1928 ville den amerikanske statistikeren Louis Dublin finne svaret på hvor lenge et normalt menneske vil kunne leve. Etter å ha samlet inn data om sine landsmenn, kom han frem til det han mente var maksimal gjennomsnittlig levealder: 64,75 år.

Grensen viste seg snart å være ubrukelig. De siste 160 årene har levealderen til verdens kvinner steget tre måneder i snitt hvert år, og den fortsetter å tikke oppover for begge kjønn.

– Du kan tenke at du får januar, februar og mars gratis hvert år, sier Kaare Christensen, alderdomsforsker og professor ved Syddansk Universitet.

Finnes det en grense?

 

Signe Dons

120 blir det nye 80

– Jeg tror vi kommer til å ha et snitt på 120 år snart, sier hjerneforsker Tonje Tønjum.

Hun er professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Mikrobiologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.

– Det skyldes økt levestandard, at vi bor mindre tett, med mindre smitte og den slags. Men fremskritt i forskningen på aldringsmekanismer spiller også inn.

– Hvor snart er «snart»?

– Det vil jeg ikke mene noe om.

Med avansert utstyr for såkalt massespektrometri – og frosne biter av menneskehjerne – studerer Tønjum og kollegene hennes hvordan aldersrelaterte lidelser som Alzheimers sykdom bryter ned hjernecellene. Men arbeidet gir også innsikt i hva som skjer biologisk når kroppen eldes normalt.

En av mekanismene bak aldring er at det oppstår skader når kroppens systemer for DNA-reparasjon svikter. Med økt kunnskap om den enkeltes arvemateriale kan det i fremtiden i prinsippet bli mulig å gi personlig genterapi som kompenserer for disse defektene, mener Tønjum.

Signe Dons

Store ting skjer i små organismer

Vi vet allerede hvordan vi får livet til å vare over dobbelt så lenge som det skal. For rundormer.

Normalt lever de millimeterlange organismene i tre uker. Men professor Hilde Nilsen og teamet hennes ved Akershus universitetssykehus får dem til å bli flere ganger så gamle, ved å endre på genene deres og gi dem medikamenter.

– Det er akkurat som å stoppe tiden, sier hun.

Rekorden deres er 80 dager.

Nilsen er bekymret for at enkeltfunn skal føre til ubegrunnet optimisme. Hun bruker «spesialdesignede» rundormer, mutanter med spesifikke feil i mekanismene for DNA-reparasjon. Noen av funnene er overførbare på mus med de samme mutasjonene, sier hun. Om de har overføringsverdi til mennesker, er det altfor tidlig å si noe om.

Men kunnskapen rykker nærmere. De siste årene har forskere fra ulike fagdisipliner funnet sammen for å tegne et kart over nøyaktig hva som skjer når menneskekroppen eldes og forfaller.

– Man gjorde det samme med kreftforskning tidlig på 2000-tallet. Det var veldig effektivt å samle løse tråder, sier Nilsen.

Googles kjempesatsing

Fremskrittene på feltet følges med intens oppmerksomhet av noen av verdens rikeste selskaper og enkeltpersoner.

Den amerikanske mikrobiologen Cynthia Kenyon var den første som dokumenterte at rundormene lever lenger hvis man «slår ut» insulinreseptorene i cellene deres. For et par år siden ble Kenyon hentet fra professorjobben ved University of California i San Francisco og rekruttert av Calico. Datagiganten Google står bak selskapet, som disponerer et splitter nytt forskningssenter til 1,5 milliarder dollar. Calicos formål er klart: Å gi mennesket sunnere og lengre liv.

Eller som magasinet Time spurte på forsiden da selskapet ble lansert i 2013: «Kan Google løse døden?»

Signe Dons

Blodets hemmeligheter

Drømmen er gammel. I Lucas Cranachs maleri Ungdomskilden fra 1546 blir gamle, trette kropper løftet og trillet på båre til det livgivende bassenget. I den andre enden reiser de seg, skinnende unge, og kler seg til fest. Maleriet er bakgrunnsbilde på nettsidene til et av de aller heteste firmaene i antialdrings-boomen akkurat nå: Alkahest sør for San Fransisco.

– Vårt mål er å bedre helsetilstanden og livskvaliteten i eldre år. Hvis livsforlengelse er en bivirkning, er vi glade for det. Det er åpenbart en viss overlapping mellom de to, sier nevrolog og direktør i Alkahest, Karoly Nikolich.

I 2012 eksperimenterte en gruppe forskere ved Stanford-universitetet med å gi gamle forsøksmus blod fra unge artsfrender. Resultatene vakte enorm oppsikt. De gamle musene fikk riktignok ikke lengre liv. Men de viste seg å knekke tankenøtter langt bedre enn sine jevnaldrende. Hjernene ble forynget, mener forskerne bak. Lignende studier har vist gode effekter på hjerte, lever og stamcellene i skjelettet.

Om det kan virke på mennesker, vet ingen. Men nå er forsøkene i gang. Alkahest gir alzheimer-pasienter blodplasma fra 50 år yngre donorer, for å se om sykdommen kan bremses.

– Vi prøver å identifisere bestanddeler i blodplasmaen som påvirker aldring. Tanken er å finne spesifikke molekyler som kan produseres syntetisk, påpeker Joseph McCracken, som leder selskapets forretningsutvikling.

Farene ved å bruke ekte blod er nemlig åpenbare.

– Det finnes jo allerede et svart marked for organer. Vi får noen ubehagelige eposter fra Asia. Folk som tilbyr blod «fra barn i alle aldre». Dem svarer vi ikke på, sier Nikolich.

Til Alkahests kontorer kommer det også en del rare henvendelser fra folk i nabolaget.

– Vi kan ikke nevne noen navn. Men det er en stor gruppe ekstremt vellykkede mennesker rundt her. De er unge eller middelaldrende, veldig rike og veldig glade. Det eneste de ikke kan kjøpe seg i dag, er lengre liv. Det er det eneste de ikke klarer å kontrollere.

Signe Dons

De superrike går foran

Listen over Silicon Valley-profiler med bånd til aldringsforskning er lang og glamorøs. Nettgründerne Larry Ellison og Peter Thiel har donert millioner av dollar. Facebook-sjef Mark Zuckerberg og Google-gründerne Art Levinson og Sergey Brin er med på stjernelaget som i 2013 opprettet en årlig pris for banebrytende forskning, blant annet på uhelbredelige sykdommer og livsforlengelse. Prisen er på 3 millioner dollar.

I 2000 ble Craig Venter verdensberømt da firmaet hans annonserte at de for første gang hadde kartlagt det menneskelige arvestoffet. De kom i mål samtidig som gigantprosjektet Human Genome Project, som startet ti år tidligere.

Venters nye kjempeprosjekt heter Human Longevity – «langt liv». Med en enorm bank av genetiske data tar selskapet mål av seg til å være edderkoppen i nettet av bedrifter som kappes om å bekjempe aldring. I vår inngikk de en ti års samarbeidsavtale med legemiddelgiganten Astra Zeneca.

«Jeg ser ikke noen absolutt biologisk grense for menneskets alder», sa Venter til magasinet Observer i fjor. I teorien skal vi kunne stanse og til og med reversere aldringen, mener Venter. «Om det vil skje i dette århundret, kan jeg ikke si.»

 

I revolusjonenes tid

Venter har sett revolusjoner fra innsiden før. Og milliardærene i Silicon Valley har tjent pengene sine på omveltninger få kunne forutse. På kort tid har de sett nye ideer og teknologier endevende vedtatte sannheter om reising, trening, skriving, læring, prating, sjekking – så hvorfor ikke aldring?

Synet på aldring er i ferd med å bli grunnleggende endret, skriver den israelske historikeren Yuval Noah Harari i sin internasjonale bestselger Sapiens. Det er redusert fra et metafysisk til et teknisk problem.

«Et veldig komplisert et, utvilsomt, men like fullt et teknisk problem. Og vitenskapen mener at alle tekniske problemer har en teknisk løsning», skrev han i magasinet Edge i fjor.

Det 20. århundres legevitenskap ville helbrede de syke. Det 21. århundres legevitenskap vil oppgradere de friske, mener Harari.

Han tror resultatet blir at en økonomisk overklasse forsøker å gjøre seg til en biologisk elite – hevet over massenes helseproblemer, og kanskje til og med den store utjevneren, døden.

 

Hundre piller om dagen

«Så lenge vi fortsatt har malaria og tuberkulose, virker det temmelig egosentrisk at rike mennesker bruker penger på å kunne leve lenger selv», påpekte Microsoft-gründer Bill Gates i et nettmøte på Reddit i fjor. Men for anti-aldringsbevegelsen finnes det ingen edlere sak enn å kjempe mot døden selv.

Alex Zhavoronkov leder den britiske tenketanken Biogerontology Research Foundation, og er en ivrig talsperson for «radikal livsforlengelse». Han snakker om aldring slik andre snakker om hungersnød og klimaendringer: Som en global krise som må løses.

– Se på evolusjonen, det er en forferdelig prosess. Én generasjon reproduserer seg, og så må den dø for å gjøre plass til den neste, sier han.

– Helt ærlig, tatt i betraktning de teknologiske fremskrittene som gjøres, så tror jeg det er mulig å kurere aldring.

Zhavoronkovs fagfelt er dataprogrammering og kunstig intelligens. Utviklingen her vil gi oss nye verktøy i kampen mot aldring, mener han, og gir et eksempel: Ved å analysere blodet til 62.000 mennesker har han og kollegene utviklet en blodprøve som kan fastslå testpersonens alder med et slingringsmonn på fem år.

Selv tar han over 100 forskjellige medikamenter og kosttilskudd daglig. Han er først i køen når nye vaksiner kommer på markedet, og tester ukentlig eget blod og egen urin. Zhavoronkov er trygg på at vi en dag vil kunne stoppe aldringen helt.

– Selv om all vitenskap i dag fryses, og forsøkene som er på laboratoriestadiet, går til klinisk bruk, så vil vi antagelig kunne leve til vi blir 150 år gamle, mener han.

Signe Dons

Den skjeggete profeten

En av de første som for alvor argumenterte for at det 21. århundres vitenskap kan stanse aldring, var Aubrey de Grey. Med langt, Rasputin-aktig skjegg og en sterk sans for tabloide formuleringer, er den eksentriske briten antialdring-bevegelsens maskot, pionér eller klovn - avhengig av hvem du spør.

53 år gamle de Grey har bakgrunn fra informatikk, en doktorgrad i biologi fra Cambridge, og er gift med den 19 år eldre Cambridge-genetikeren Adelaide Carpenter. Siden han var med på å starte forskningsnettverket Sens i 2009, har budskapet hans vært at det ligger syv ulike mekanismer bak menneskets aldring – og at alle syv kan stoppes.

– I prinsippet vet vi faktisk hvordan vi skal fikse alt dette – i mus, sa han i et TED-foredrag fra 2005.

11 år senere har vi fortsatt et stykke igjen, medgir de Grey i en epost:

– Akkurat nå tror jeg en livslengde på 130 år er umulig, og 150 år er definitivt umulig.

Bare det å leve og puste fører til en slitasje og skade på kroppen som vi i dag ikke kan gjøre noe med, påpeker han.

– Men når vi har medisiner som kan reparere slik skade, vil den grensen bli fjernet. Jeg mener det da ikke vil være noen grense – vår levetid vil bli uendelig.

Det er merkelig at folk tror aldersrelaterte sykdommer kan stoppes, men at aldring i seg selv er ustoppelig, mener de Grey.

– Hvorfor tror folk det? Det er en konsekvens av vår frykt for aldring.

 

Døden - venn eller fiende?

Amortalitet er begrepet de største optimistene bruker. Folk vil fortsatt kunne dø av ulykker, vold og ved selvmord. Den gradvise nedbrytningen kroppene våre er programmert til, skyves derimot ut mot uendeligheten.

Men hva slags verden blir det?

År 2050: «Anti-aldringsmedisiner kommer på markedet og eldrebølgen stoppes.» År 2200: «Verdens eldste menneske feirer sin 200-årsdag. Hun feirer dagen med å delta i et maratonløp, og uttaler at hun gleder seg til 300-årsdagen.»

Slik så en mulig fremtid ut da astrofysiker Eirik Newth spådde menneskehetens vei videre i 1999, i boken Fremtiden – Hva vil skje etter år 2000?.

– Jeg tror fremdeles det er en relativt høy sannsynlighet for at aldring, om den ikke stoppes, så at den forsinkes kraftig. Om vi oppnår reell udødelighet, gjenstår å se, sier Newth.

Han tror en økende tro på anti-aldring henger sammen med en synkende tro på Gud.

– Mange av oss, inkludert meg, tror at vi ikke har noe liv etter døden. Det handler om muligheten til å forlenge det korte glimtet vi har her på Jorden.

Signe Dons

Newth ser for seg mindre krig og vold – begge deler ungdomsfenomener – og et totalforandret økonomisk system. Vil folk tenke mer bærekraftig når de selv må være der om 100 år og møte konsekvensene av kortsiktig planlegging? Vil diktatorer stramme grepet hardere om makten når de vet at de kan regjere i 150 år? Hva er riktig pensjonsalder for en 200-åring? Skal man gi julegave til alle sine tipp-tipp-tipp-oldebarn?

Hvis døden skyves stadig lenger ut i horisonten, mister menneskelivet sin viktigste drivkraft, mener Newth. Han kaller døden «en ryddehjelp» – et gode for samfunnet, som feier vekk utdatert tankegods og gir plass til nye ideer og mennesker.

– Joda, døden er det skumle stupet i horisonten. Men den er også viktig for at vi skal forstå livet. Den er viktig for at hver enkelt av oss skal få presset ut av livet alle samtalene vi må ha, ungene vi må få.

Antialdrings-optimisten Aubrey de Grey deler ikke den norske astrofysikerens tanker om døden:

– Den måten å se døden på kan bare beskrives som en psykologisk støtte, som hjelper oss til ikke å tenke på aldring ved å overbevise oss selv om at det er en forkledt velsignelse.

Evig liv lyst hår

Som å åpne Pandoras eske

– Ingen av oss som arbeider med aldring, vet egentlig om det er mulig å øke den menneskelige levealderen, sier Judith Campisi.

Hun jobber ved Buck-instituttet for aldringsforskning i Novato nord for San Francisco, og mottok i fjor Olav Thon-stiftelsens pris for fremragende forskning.

Går vi noen skritt opp fra rundormen på den evolusjonære stigen, til bananfluen, har ingen klart mer enn 50 prosents livsforlengelse, ifølge Campisi. Hos mus er rekorden 20-30 prosent. Og selv om man kan få inntrykk av det motsatte i nyhetssaker om revolusjonerende dyreforsøk, er det langt fra mus til menneske.

Campisi er likevel ganske sikker på at vi etter hvert vil leve flere år, med mindre sykdom.

– Det bør være mulig for de fleste av oss å leve et friskt liv til vi blir 120 år, og så dø i søvne.

Campisi sitter i det rådgivende utvalget til Aubrey de Greys organisasjon Sens. Selv om de to er uenige om mye, mener hun hans syvpunktsliste har mye for seg. Men hun er usikker på om det er mulig å bøte på alle syv.

– Vi har en veldig lang vei å gå.

 

Problemet, forklarer Tonje Tønjum ved Oslo universitetssykehus, er at jo mer vi forstår av aldring, jo mer komplisert blir bildet. Hun sammenligner det med å åpne Pandoras eske.

– Jeg tror ikke på dem som sier vi kan leve i 200 år. Det blir for mye slitasje på kroppen, rett og slett, mener Tønjum.

På seminarer, forteller hun, etter at det faglige innholdet er unnagjort, hender det likevel at ellers nøkterne fagfolk snakker entusiastisk om at en «cocktail mot aldring» nærmer seg.

– Folk ønsker å eie evig ungdom. Samtidig søker vi stadig mer ansvar for egen helse. Alle er ute etter en slik cocktail. Men dette tar tid, det finnes ingen rask løsning.

Signe Dons

De mystiske hundreåringene

Statistikere har ikke gitt opp å spå hvor gamle vi vil bli.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kan norske jenter og gutter som fødes i år, regne med å bli henholdsvis 84,1 og 80,4 år. I 2060 kan tallet ha steget til 91,9 og 90,3, anslår SSB.

I den ferske boken The 100-Year Life hevder forfatterne Lynda Gratton og Andrew Scott, basert på tall fra ulike universiteter og statistikkbyråer, at flertallet av barn født i vestlige land i dag, vil bli mer enn 100 år. Allerede har Norge og andre land sett en eksplosjon av mennesker som når tresifret alder.

Alderdomsforsker Kaare Christensen og kollegene hans ved Syddansk Universitet har de siste tyve årene testet og intervjuet mer enn 10.000 av Danmarks eldste innbyggere for å forstå hvorfor noen når slike høyder. Hva er deres hemmelighet?

Det kjedelige svaret – som du allerede kjenner om du har lest intervjuer med verdens eldste personer, der oppskriften spenner fra strikking og whisky til ikke å ta medisinene sine – er at det er komplisert. I såkalte «blue zones», steder i verden der folk blir påfallende gamle, er fellesnevnerne et begrenset inntak av kjøtt, lite stress og et rikt sosialt liv. Christensen mener arv og miljø har omtrent like mye å si for hvor godt man fungerer fysisk og intellektuelt når man blir eldre, mens genene betyr mindre – omtrent en fjerdedel – for hvor lenge vi lever.

Store ord om å utrydde aldring høres ut som sci-fi, mener han.

– Det ligger utenfor hva jeg kan forestille meg. Men man skal være forsiktig med å spå. Det var ikke mange for 50 år siden som kunne forestille seg Google og dagens datamaskiner, sier Christensen.

– Det eneste vi kan si, er at dette ikke er toppen. Og vi vet ikke hvor det vil stoppe.

Velg din favorittavis
*valgfri avis digitalt i 1 mnd. for 1 kr
- du får i tillegg 24 magasiner på kjøpet