Lege Tormod Lund, foto: Jonatan Quintero kilde:

Lege Tormod Lund

Bli bedre kjent med legen som vil redde dagdrømmen.

Hvem er du og hva gjør du til daglig?

Tormod Lund heter jeg. Jeg er lege og utdanner meg til kirurg.

 

Hvorfor hadde du lyst til å bli med på å redde dagdrømmen?

Dagdrømming kommer fra et nettverk i hjernen som heter standardnettverket, som er et nettverk vi etter hvert har skjønt er veldig viktig. Standardnettverket er svært aktivt under REM søvn (den søvnfasen hvor øynene beveger seg fort fram og tilbake og hvor vi drømmer), og dagdrømming kan ses på som en mild variant av denne søvnfasen. Standardnettverket blir påvirket av en rekke sykdomsprosesser, og har mye med hvem vi er å gjøre. I tillegg hjelper det oss å planlegge, være kreative og å lagre minner.  

 

Synes du det er for lite rom for dagdrømmer i 2016?

Det å fokusere på verden rundt oss hemmer standardnettverket, og det er en nødvendighet: vi må være aktive i verden rundt oss for å kunne ta til oss informasjon. Men om vi, hver gang vi har litt ledig tid, knotter på en mobiltelefon eller et nettbrett eller en annen digital dings, hemmer vi standardnettverket hele tiden. Og det tror jeg nok kan være problematisk. Så vi burde nok sette av mer tid til dagdrømming. Men det er ikke så lett.

 

Hva er, etter din mening, den viktigste grunnen til å dagdrømme? 

Undersøkelser ser ut til å vise at standardnettverket generer en ny, spontan tanke cirka hvert 7. sekund. I tillegg er det sånn at standardnettverket har forbindelser til store deler av hele hjernen; når vi er i dagdrømmemodus tenker vi derfor annerledes. Det sies at Einstein dagdrømte seg fram til innsikten om det som etter hvert ble den spesielle relativitetsteorien. Så selv om dagdrømming er noe de fleste kanskje forbinder med behagelig tankevandring, for eksempel om det som skal skje til helgen, kan det også gi nyttig perspektiv og innsikt og bidra til å løse et vanskelig problem på jobben eller i privatlivet.