Barn leker i skolegården

Skolemåltidet - retningslinjer

Matpausen betyr mye for barn og ungdoms helse på kort og lang sikt. Melk, frukt og brødmat er sentralt i skolemåltidet.

Skolemåltidet bør bestå av brødmat, melk og frukt i henhold til retningslinjene fra Helsedirektoratet.

Retningslinjer for skolemåltidet

I retningslinjene går det fram at det norske skolemåltidet bygger på at elevene har med seg matpakke. Skolen bør tilby melk, frukt, grønnsaker og mat til dem som ikke har med seg matpakke hjemmefra. Et annet viktig element er at elevene skal sikres nok tid til å spise med tilsyn i matpausen.

Slik bør skolemåltidet være i henhold til retningslinjer for skolemåltidet  

•Minimum 20 minutter matpause
•Fullt tilsyn i matpausen i 1.–4. klasse, helst også på høyere klassetrinn
•Frukt og grønnsaker
•Lettmelk, ekstra lett lettmelk eller skummet melk
•Enkel brødmat
•Tilgang på kaldt drikkevann
•Et trivelig spisemiljø
•Måltider med maksimalt 3–4 timers mellomrom
•Kantine eller matbod på ungdomsskole og videregående skole

Skolemelk

Melk har helt siden 1930-tallet vært en naturlig del av skolemåltidet. I 1971 ble abonnementsordningen på skolemelk innført. Alle skoler får i dag tilbud om å være med i skolemelkordningen. En tilsvarende abonnementsordning finnes for frukt og grønnsaker.

Dette bør ikke tilbys daglig

Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Rammen rundt og innholdet i måltidet har betydning for barn og unges kosthold og helse på både kort og lang sikt. I retningslinjene står det at skolene ikke bør tilby elevene til daglig:
•Brus og saft
•Potetgull, snacks og godteri
•Kaker, vafler og boller